Per Morten Sandset utelukker ikke helt at Dale Oens høydeopphold i Arizona kan være en «bidragende forklaring» til dødsfallet.
Publisert: 13.06.2012 kl. 18:37 , endret: 18.06.2012 kl. 20:04
Den 26-årige verdensmesteren hadde trange blodårer til hjertemuskelen på grunn av betydelige åreforkalkninger.
- Disse forandringene er nok den viktigste årsaken til blodproppen, sier Sandset, som jobber ved Rikshospitalet.
Under høydeoppholdet i Flagstaff, Arizona, trente imidlertid Dale Oen og de andre svømmerne i cirka 2000 meters høyde.
Tykkere blod
Sandset, som er spesialist på blodsykdommer, har hele sin karriere forsket på blodpropp og blodproppmekanismer. Han utelukker ikke at høydeoppholdet kan være en bidragende forklaring til at Dale Oen fikk en blodpropp.
- Trening under høydeopphold gir samme effekt som bruk av erytropoietin, bedre kjent som EPO, og gir høyere hemoglobin. Dette gir «tykkere» blod og økt risiko for blodpropp, sier Sandset.
Hemoglobin finnes i de røde blodcellene, og er viktig for blodets evne til å transportere oksygen. Og poenget med høydetrening er nettopp å stimulere kroppen til å danne flere røde blodceller - og dermed øke hemoglobinmengden i blodet slik at arbeidskapasiteten øker.
- I tillegg kan høydeopphold hos enkelte personer føre til en aktivering av blodlevringssystemet og gi økt risiko for blodpropp. Dette er en viktig årsak til blodpropp i forbindelse med flyreiser. En flytur i 10000 meters høyde tilsvarer omtrent å oppholde seg 2500 meter over havet, sier Sandset.
Gode verdier
Dale Oen har selv fortalt at han hadde høye blodverdier, og at han dermed var godt disponert for å drive toppidrett.
Høydeopphold, som altså brukes for å øke blodverdiene ytterligere, kan i noen tilfeller være farlig. Det bekreftet hjertespesialist Øystein Bruserud, seksjonsoverlege ved Haukeland universitetssykehus, like i etterkant av Dale Oens dødsfall.
- Denne økningen vil normalt sett ikke føre til nevneverdig risiko for blodpropp, men man kan ikke se bort fra det, sa Bruserud til BT 5. mai i år, fire dager etter dødsfallet som sjokkerte en hel idrettsverden.
Samme dag sa Bruseruds kollega, hjertespesialist Jan Erik Nordrehaug, det enda klarere:
- Høydetrening kan være risikabelt for personer med naturlig høye blodverdier. Gjennom høydetrening får man tykkere blod. Da kan blodet lettere levre seg i vinkler, dersom man har en medfødt feil i en blodåre, sa Nordrehaug.
Høydeopphold ikke årsak
Nordrehaug ønsket onsdag ikke å spekulere i om høydeoppholdet kan være medvirkende årsak til at Dale Oen døde.
Sandset ved Rikshospitalet poengterer at høydeoppholdet i seg selv ikke kan ha vært årsaken til hjerteinfarktet.
- Men jeg oppfatter det som ikke helt usannsynlig at det kan ha bidratt noe. Også flyturen til USA, kombinert med at utøverne gikk rett fra flyturen til videre opphold i høyden, kan ha vært et bittelite bidrag til at det utviklet seg en blodpropp.
Han mener likevel at mye taler mot at Dale Oens blodpropp kan kobles til opphold i høyden. Blant annet vil kroppen gradvis tilpasse seg til høyden.
- Og Dale Oen oppholdt seg jo flere uker i Flagstaff før han fikk infarktet. Så derfor vil jeg egentlig anta at høyden i seg selv ikke var noe problem. Men det kan altså ikke helt utelukkes, sier Sandset.
Han påpeker også at Dale Oen kan ha hatt en spesiell disposisjon for å danne blodpropper.
- Det kan være familiært betinget, men også skyldes en kombinasjon av arveanlegg fra mor og far som slår ut spesifikt på ham.
- Ingen sammenheng
Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Legemiddelverket og hjertespesialist, mener det «nok ikke» er noen sammenheng mellom høydeoppholdet og Dale Oens død.
- Det man fant var at han hadde åreforkalkning, en prosess som tar nokså lang tid. Den har nok begynt for en tid tilbake, og kan ikke kobles til høydeoppholdet, sier Madsen.
- Verken direkte eller indirekte tror jeg høydetreningen er noen sannsynlig årsak. Og akkurat hva som utløser hjerteinfarkt hos den enkelte pasient, er umulig å svare på. I de fleste tilfeller kan man ikke peke på en bestemt årsak til at man får infarkt på bakgrunn av en åreforkalkning.
Tilbake på Rikshospitalet sitter professor Per Morten Sandset, som i likhet med alle andre reagerer med vantro på at den topptrente superatleten, kun 26 år gammel, hadde en hjertesykdom.
Tunnelsyn?
- Kan det være at leger får litt «tunnelsyn», spesielt når de behandler idrettsutøver som helst skal raskt tilbake i trening?
- Det er nok helt riktig, det. Men det er uhyre sjelden at en 26-åring rammes av noe slikt som Dale Oen, og man fant i tillegg en annen, plausibel årsak til problemene hans. Det er nesten utenkelig å forestille seg at han har klart å prestere på et slikt nivå med slike karforandringer i hjertet.
Samtidig mener Sandset at andre leger enn de som sjekket Dale Oen, neppe hadde kommet frem til noe annet.
- Jeg tror ikke andre leger ville klart å avdekke hjertesykdommen hans. Det er ikke rart at det er blitt oversett, men i ettertid er det jo et stort tankekors. Lærdommen må være at også idrettsfolk kan bli syke. Det har man ikke tenkt lenge og godt nok på.
